Infisert og nydelig

Sukk, her sitter jeg med batch 63 av vårt hjemmebrygg. Det er en nydelig SMaSH laget på amber og Simcoe … og så er den infisert. Jeg vet ikke om det er det korrekte navnet, men «micro-derm» er hva mange kaller denne infeksjonen for. En tynn melkeaktig hinne på toppen av ølet, som kan blåse seg opp til tynne bobler av betydelig størrelse. Kanskje ikke helt ulike eggposene til enkelte edderkopper.

Sannsynligvis var den en sluggish start på gjæren som gjorde at noen bakterier eller annet snusk klarte å få tak, og under sekundærgjæringen kom de første synlige tegnene. Jeg tappet på flasker, men faenskapet dukket opp i hver eneste flaske.

Nå har jeg helt en flaske gjennom filter, og det et et nydelig øl med en herlig humlearoma. Kanskje litt tynnere enn jeg husker det ved om stikking, og muligens med litt i overkant med estere. Når ferien er over og jeg får smakt det neste gang er det kanskje helt ødelagt. Og så blir det uthelling. Buhu.

Som filter brukte jeg forøvrig min datters bleieinnlegg. Nei, ikke de brukte, selvfølgelig! Vi bruker tøybleier, og i hver bleie legger vi et stykke papir innerst for å skille væske og tyngre ting. De papirene har nødvendigvis de egenskapene man ser etter: slippe væske raskt igjennom (så det ikke flyter ut på siden av bleien), sterkt så det ikke revner, og passelig god evne til å holde tilbake alt som ikke er væske. Jeg kunne brukt kaffefiltre, men erfaringen er at revner raskt etter at de er blitt gjennombløte. Bleieinnleggene holder styrken i timer - og sikkert dager uten at vi har utsatt Ada for slik testing.

Og nå er ikke Simcoe fra 2010-høsten å få tak i lengre. Så det blir lenge til jeg får brygget dette ølet igjen. Dersom noen i Trondheimsområdet vil se - og forøvrig smake - på dette ølet, så si ifra. Den vil formodentlig gå ypperlig sammen med aceton-sideren min fra 2009-høsten av epler.