I ellevte time

Den ellevte timen er den som går fra klokken 10:00 til 10:59, på samme måte som den første timen går 00:00 til 00:59. Av en eller annen grunn er det mange som tror det er i aller siste liten. Men den gang ei, for det er i nest siste liten.

Problemet kommer delvis fra gammel tidsregning, der man hadde tolv timer om dagen og tolv timer om natten – og soloppgang og -nedgang – markerte skillet mellom dem. Da ble den tolvte timen tampen på dagen (eller natta) og synonymt med noe som var i siste liten. Og ja, det ble variable timelengder fra én dag til neste, men det var kanskje ikke så merkbart der nede i Midt-Østen.

Problemet med i tolvte time er kanskje at noen feiltolker det som å bety den timen som begynner med 12:xx, altså fra 12:00 til 12:59. Men da har man jo passert skillet for dag og natt, og begrepet blir lett oppfattet som synonymt med «på overtid». Dermed er det fristende å bruke «i ellevte time» for noe som er i aller siste liten, men ikke på overtid.

Så «i ellevte time» betyr i praksis «sent, men med grei margin», men denne betydningen er sannsynligvis ikke helt intensjonen hos de fleste som bruker begrepet.

En annen og på ingen måte inkompatibel forklaring er at uttrykket kommer fra Nytestamentet, nærmere bestemt Matteus 20:1-16 der arbeidere leies inn i den ellevte timen, men får like mye betalt som de som har jobbet hele dagen. Det er selvfølgelig en hentydning til at omvending på dødsleiet teller like mye som et liv i fromhet. I konteksten av denne lignelsen gir det dog mening å angi ellevte i stedet for tolvte time, for disse sent innleide arbeiderne skal jo tross alt arbeide en time før sin lønning. At denne antakelsen er rett støttes av at de andre arbeiderne som ble leid inn om morgenen (nullte time) og ved den tredje, sjette og niende time, og de som hadde jobbet lengst klaget over at de som var innleid i den ellevte time bare hadde jobbet i én time.

Men helt stødig i hoderegning var de ikke på den tiden, men jeg skal la være å digrere inn i kalendere.

Og apropos ordenstall. Min mor skulle foreslå 2. november som en mulig dato for en avtale, og ble i lang tid etterpå mobbet for hvordan datoen fremstod i hennes dialekt: «a»en i ell»vete».