Mais og korn og havre i fransk middelalder

I et forsøk på å slappe av i ferien hadde jeg kjøpt meg «Labyrinten» av Kate Moss. Boka så interessant og spennende ut, og den virket som en av de mange bøkene som hadde kastet seg på da Vinci koden-bølgen.

Men pedanten i meg slo til rundt side 50. Der gikk heltinnen mellom sydfranske 1300-tallsåkre med «bygg, mais og hvete». Arrrgh. Det kunne ikke vokse mais i Frankrike på 1300-tallet. Mais er opprinnelig en amerikansk plante, og den kom til Europa først etter Columbus» gjenoppdaging av Amerika. Jeg hang meg så opp i dette at jeg ikke klarte å lese videre, og måtte bytte boka ut med faglitteratur.

Vel tilbake i Trondheim tenkte jeg å sjekke opp om det var forfatteren eller oversetteren som hadde gjort en feil. Ordet «corn», som tidvis kan oversettes til «mais» på norsk, er et intrikat ord. Det er selvfølgelig beslektet med «korn» på norsk, som betyr både frø av ulike åkerdyrkede gresslag, men også et lite fnugg eller grann (som i støvkorn eller sandkorn). Forøvig er vel «grann» på norsk nært beslektet med «grain», som er engelske ordet som best stemmer overens med «korn» på norsk. Og om jeg ikke husker feil, så er «korn» og «grann» etymologisk beslektet.

Opprinnelig var vel korn navn på frøene, og deretter ble det et generelt navn på plantene som bar disse frøene. Etterhvert ble det også implisitt navnet på det fremherskende kornslaget i et distrikt. Selv idag vil vel en bonde som dyrker det samme kornslaget som alle andre bønder i mils omkrets si at han «dyrker korn» uten å føle at han trenger å spesifisere nærmere.

Om jeg ikke husker feil, så betyr «korn» implisitt bygg i store deler av Norge og implisitt hvete lengre syd i Europa. Jeg teoretiserte at oversetteren kunne ha lest «barley, corn, and wheat», der «corn» utfra den geografiske konteksten implisitt refererte til et annet enn de to andre kornslagene. Oversetteren kunne ha brukt en US-engelsk ordbok som oversatte «corn» til «mais». Da engelskmenn kom til Nord-Amerika, så begynte de å kalle mais for «Indian corn», som over årene ble til bare «corn» vest for Atlanteren. En annen teori var at forfatteren hadde bommet, og faktisk skrevet «maize». Det står vel egentlig greit til med meg, når slikt er de store spørsmål som tynger min bevissthet.

Så snek jeg meg inn på Tapir og fant boka i engelsk språkdrakt for å få fasiten på skylddelingen mellom forfatter og oversetter. Der stod det «barley, oats and wheat». Auda! Jeg tror vi legger skylden på oversetteren, under særlig skjerpende omstendigheter. Hvordan noen klarer å oversette «oats» til «mais» er meg helt utforståelig.

Jeg vet at Sten Broman - innimellom sin sine mange forunderlige interesser som klassisk musikk, skandinavisk forbrødring, trekkspillhat og dresser i gøyale farger, også hadde korrekturlesing av oversettelser som personlig hobby. I bakhodet mitt ligger det et trivia om at han hadde kommentert at en bok «bare» hadde 5000 oversettelsesfeil - for det var en relativt god oversettelse. Kanskje Broman satt fingeren på noe der. Men jeg kommer nok ikke til å trekke min egen, beskjedne eksentrisme min til bromanske høyder ved å korrekturlese hele romaner.

Kanskje jeg skal kjøpe boka i engelsk originalutgave og forsøke å lese den på nytt?