Usanere - som kommer fra USA

I dag hørte jeg Joar Hoel-Larsen - NRKs korrespondent i USA - bruke «usanere» i en reportasje i «Verden i dag» ca kl 07:10 om meksikaneres ønske om å innvandre til USA, og befolkningen-i-USAs generelle motvilje mot det samme. Jeg husker selvfølgelig ikke den eksakte setningen, men ordet ble brukt som samlebegrep for befolkningen i USA.

Dette er et interessant ord av flere grunner. La oss først nevne de politiske overtonene. Det er mildest talt sært at et land som USA ikke har et eget adjektiv. I stedet brukes «amerikansk» og «amerikaner», og disse er i så stor grad blitt entydig knyttet til USA, at man bruker sammensatte begreper når det ikke refererer til noe som har med USA å gjøre - eller man går utenom problemet: colombianer, sør-amerikaner, latin-amerikaner, kanandier, osv. Tenk om vi ikke hadde hatt ordet «fransk», men at franskmennene selv insisterte på - og andre hadde akseptert - at de het europeere, og at tyskere var … vel tyskere, eller i beste fall tysk-europeere?

En annen særhet er at journalister - med sin hang etter korte ord til overskrifter og sound-bites - ikke tidligere har funnet et godt (dvs kort og fyndig) adjektiv til USA. For tross alt er det hele seks stavelser i «amerikanere». Det er minst fire for mye for de fleste løssalgsavisene.

Så er det uttalen da. Skal det uttales rett frem som om det var et vanlig ord: à la «usaner», eller skal det uttales slik at hver bokstav kommer frem «uessaner» (som Hoel-Larsen uttalte det). Her kan det være morsomt å trekke frem en glidning i norsk språk ifm uttale av forkortelser. I seg selv er en forkorelser vel fremdeles en ganske fersk introduksjon i norsk språk - i alle fall slik vi bruker den i NSB, NTNU, UiO osv. Under krigen var det vanlig å uttale bokstavene hver for seg, slik at NS ble enn-ess, med like stort trykk på hver bokstav. Det var omtrent slik vi idag uttaler initialer på et navn vi ikke kjenner eller når vi skal bokstavere ting. Etterhvert har vi gått over til å uttale forkortelser som navn: slik at NS er blitt til ennes. Vi ser det samme ifm uttale av initialer C. S. Lewis blir til «sees» i stedet for «se-ess». Legg merke til hvordan de uttaler forkorelser på gamle radioinnslag fra «krigens tid».

Vel, mer om dette en annen gang, kanskje. Men denne endringen av uttale av forkortelser er vel kanskje også noe vi har fått fra engelsk, eller kanskje rettere sagt fra usansk.