Vil fugleinfluensaen slå til?

Fugleinfluensaen er ikke død ennå, og blant fugler lever den i «beste velgående» i Østasia: Kina er hardt rammet, Indokina har vært rammet lenge, og Indonesia er også rammet. Fugler er natulig nok svært mobile dyr, og blant disse fuglene er også trekkfugler, så det er lite trolig at man vil klare å begrense disse utbruddene.

Dersom dette var hele historien, så ville det bare være tragisk, men neppe katastrofalt. Det ville merktes i økonomien og på statistikkene om halvparten av verdens fugler døde i løpet av et par år. La oss kalle dette scenario A.

Men saken har en langt alvorligere side. Fugleinfluensaen angriper også mennesker. De siste tallene er at 104 har fått den, og 54 av dem er døde. Visstnok er også dødsraten høyere nå enn tidligere. Imidlertid smitter ikke fugleinfluensaviruset fra menneske til menneske. Det vil si: den sprer seg fra fugl til fugl, og fra fugl til menneske, men ikke fra menneske til menneske.

Så langt er det heller ikke katastrofiske dimensjoner over dette. Om fugleinfluensaen blir global og la oss si 20-30.000 mennesker blir smittet og halvparten dør, så er det dypt tragisk, men det er ikke «Verdens ende». Det vil skape panikk, kanarifuglene i de tusen hjem ligger tynt an, biffprodusentene kan spise andeler av kyllingmarkedet osv, men det kommer til å gå over og bli en parentes i historien. La oss kalle dette scenario B.

Hovedproblemet er at influensaviruset er svært muteringsdyktig, og det kan også kombinere arvemateriale fra ulike influensavirus. Et influensavirus formerer seg ikke selv, det infiserer en celle, som så starter å produsere nye influensavirus. Dersom et menneske som har vanlig menneskelig influensa også blir smittet av fugleinfluensa, så er det visstnok mulig at man får et nytt kombinasjonsvirus: litt fugleinfluensa (f.eks. dødligheten) og litt menneskeinfluensa (f.eks. smittsomheten). Ikke vet jeg, men det høres ut som om de som vet er enige om dette. Dette er scenario C.

Dersom en slik kombinasjon skulle skje, er en worst case en verdensomspennende influensa med 50-75% dødlighet. I så fall er Spanskesyken en fotnote og Svartedauen kanskje mild. I tillegg vil internasjonal reising med fly gjøre at en slik sykdom ville spre seg langt raskere enn de store epidemiene gjorde tidligere. Og om det nye kombinasjonsviruset også kunne spres via fugler, ville begrensning være nærmest umulig. Det er utenkelig med «business as usual» både under og etter noe slikt - både i bokstavelig og overført betydning. Konsekvensene for samfunnet både på kort og lang sikt er sannsynligvis umulig å forutsi.

Hva så med vaksine? Tja, det er laget mye vaksine for fugleinfluensaen, men ingen vet om den vil virke på en eventuell ny, menneskelig utgave av viruset. I tillegg har visstnok kineserne forsøkt denne vaksinen på store antall fugler, med den følge at fugleviruset har mutert til en variant som er resistent for denne vaksinen. I praksis kan man bare ligge vente på viruset og startet vaksineproduksjonen etter at det har begynt å slå til.

Det er overveiende sannsynlig at scenario A vil komme, det er tvert imot vanskelige å se hva som skal forhindre det, selv om prosentandelen av døde fugler er diskuterbar (og dessuten kan det tenkes at bare enkelte slekter og arter rammes). For scenario B er det også vanskelig å estimere antall døde mennesker - og det vil henge sammen med hvilke tiltak man tar. (Tim Lehrers «Poisoning Pidgeons in the Park» dukker opp i minnet.) For scenario C, så er dette noe som avhenger av eksponering: Hvor mange mennesker får samtidig begge influensaene, og hva er sannsynligheten for en rekombinering til et nytt virus.

Dette er egentlig som et digert lottospill. Sannsynligheten for å vinne er egentlig minimal, men akkurat nå, i vårt tiår har vi fått de seks første lottotallene riktige, og de er i ferd med å trekke den syvende ballen. Følg med!