Ugress og litt til

Mesteparten av hagearbeidet idag gikk med til ugressluking. Jeg tror jeg har funnet ut hvordan jeg skal ta knekken på skvalderkålen. Det er ingen supervekst, og om jeg bare fjerner alt over jorden og så mye røtter jeg finner for hvert skudd den setter, så må den før eller senere gi seg. Det tar lang tid å renske opp skikkelig, men etterpå er det tilstrekkelig å luke over det som kommer opp etterhvert. Jeg tror … og håper … at det er tilstrekkelig. Under er en kvast med utysket (den heter forøvrig også blant annet tyskerkål) som jeg ikke har fått tatt ennå.

<img src=«skvalderkaal.jpeg»

Ellers er rhododendron i ferd med å springe ut. Stakkaren har nok ikke hatt det så lett, for det er en surjordsplante som står i akk så basisk leirjord. Dernest har den nesten druknet i isolasjon som vi har handlet til oppussingen av huset. I år er den gjødslet, så vi får se.

En annen artighet er den sorte tulipanen med rufsete kant. Jeg tror det kanskje var en av de som Magni kjøpte i Amsterdam. Tulipaner i alle fall vakre, og de er knyttet til Amsterdam gjennom den store tulipanspekulasjonen på 1630-tallet, da prisene for tulipanløk steg til idiotiske høyder. Før markedet kollapset solgte man futures: småløkene som ville komme på den løken man snart skulle kjøpe. Likheter med spekulasjonsbobler nærere vår tid er ikke tilfeldig, for det hele er rotfestet i mennskelig grådighet og naivitet.

<img src=«rhododendron.jpeg» <img src=«sorttulipan.jpeg»

En annen plante som setter blomst nå er pipeløk. Jeg har ikke så stor tue av dem, for jeg kjøpe en avlegger for ikke så mange uker siden. Jeg får la den stå i fred et år eller to før jeg begynner å høste.

<img src=«pipeloek1.jpeg» <img src=«pipeloek2.jpeg»

Men aller finest akkurat nå er syrinen på østsiden, som er i full blomst. Den er temmelig høy, kanskje 6-7 meter, og bildet tatt oppover fra ståhøyde. Dernest blomstrer hekken med sibirerteblomst, men det er lang mer beskjedne blomster, kanskje jeg beskar dem litt mye i fjor?

<img src=«syrin2.jpeg»