Redundans

Redundans betyr noe som er overflødig. Det er lite tankekors at det er et svært negativt ladet ord når man snakker om personalpolitikk, mens når temaet er IT-drift, så er redundans noe pent og vakkert som alle vil gjerne ha.

Årsaken til det er at vanligvis ligger det en kontekst rundt når vi snakker om redundans innen IT-drift, nemlig at redundans eliminerer enkeltpunktsfeil (single point of failure, SPOF). En SPOF er et punkt i systemet der en feil – f.eks. en sviktende harddisk eller strømforsyning – tar ned ikke bare den feilende komponenten, men har ringvirkninger som tar ned de tjenestene som leveres med disse komponentene. Redundans brukes for å eliminere SPOF i systemet, ved å kreve at én eller flere ekstra, likeverdige (dvs redundante) løsninger som kjører i parallell med basisløsningen må feile før tjenesten som bygger på løsningen svikter.

En bil har minst to bremselys. Det er ikke bare for at det skal se fint og symmetrisk ut. Det betyr også at om én bremselyspære svikter, så kan biler bak fremdeles se når man bremser. Men det forutsetter at man skifter pærene når de går, slik at man gjenoppretter redundansen når den sikkerhetsmarginen den gir oss er blitt brukt opp.

Redundans er den viktigste arkitektekturmessige byggeklossen for å sikre kvalitet på dataanlegget, og det er et uunnværlig konsept innen høytilgjengelige løsninger. Poenget med høytilgjengelighet er ikke at maskinvaren har blitt så mye bedre med årene – det kan argumenteres med at den tvert om har blitt dårligere på endel områder. Poenget er derimot at man bygger løsninger som overlever feilende komponenter – og bygger disse løsningen av relativt rimelige, men ikke spesielt ufeilbare komponenter. Det er med andre ord det konstruerte systemet og den tjenesten det lever som har høy oppetid, ikke komponentene den er bygget opp av.

Redundans gir ofte mer kompliserte løsninger. Om ikke annet blir det flere komponenter enn for et system uten redundans. Men normalt blir det mer komplisert også utover dette. Ikke minst under feilsøkning, der redundans kan gjøre feilsituasjonene tilsynelatende umulig å reprodusere. Når man trenger å finne feilende komponenter, så kan man ikke lengre søke trøst i at sålenge systemet ser ut til å fungerer så er det neppe noen feil. Dermed blir overvåkning desto viktigere, og vips har man skaffet seg enda et nivå med kompleksitet og administrasjon.

Selve ordet betyr overflødig også rent bokstavelig. Redundare er latin og betyr det som renner tilbake, for eksempel etter irrigering av en åker. Midt-stavelsen kjenner vi fra «ad dundas», som betyr «til bølgene», dvs det har gått overbord og som er tapt eller kastet for alltid.

Redundans er riktignok rent språklig det som er overflødig, men i IT-drift er det en av de virkelig nyttige teknikkene.