Sølvbergutvalgets rapport har kommet

Så kom den da, rapporten fra Sølvbergutvalget. Den er i alle fall lagt for alle ansatte og studenter ved IME, så da er den vel å regne som offentlig. Det er mye spennende i den, og kanskje jeg kommer tilbake til mer senere, men la meg først ta tak i det viktigste, hva rapporten sier om «sentral» og «lokal».

Det store gjennomgående temaet ved NTNU har de siste 20-25 årene har kunne oppsummeres med «sentralt eller lokalt». Da jeg begynte her i 1985, så hadde IDT (en delforløper til IDI) allerede året før sparket ut Runit av grunnopplæringen innen IT (eller EDB som man sa dengang), og faset over fra Fortran på Nord-10-anlegget til Pascal på IBM-PC-maskiner. Allerede den gang kranglet man så filler og minnebrikker flagret om IT skulle være sentralt eller lokalt, og evt hva slags fordeling det skulle være mellom dem. Og for å gjøre en meget lang historie kort: det holder man fremdeles på med.

Hva sier så Sølvbergutvalget om dette? De gjør noe nytt og ganske genialt. Først formlerer de problemstillingen: «Skal IT-tjenestene organiseres lokalt eller sentralt?» og så kommenterer de: «Utvalget mener det ikke finnes enkle og endelige svar på [dette] spørsmål[et].»

Verdensoppfattelsen vår består gjerne av enkle todelinger, og Sølvbergutvalgets rapport introduserer en ny todeling som en erstatter til den gamle lokalt/sentralt-todelingen. Den nye todelingen går mellom «primærprosessene» og «sekundærprosessene». Når jeg underviser i faget mitt deltar jeg i en primærprosess, mens når jeg tar backup av hjemmekataloger deltar jeg i en sekundærprosess.

Primærprosessene er det som er direkte relatert til forskning, undervisning, formidling og nyskaping - mens sekundærprosessene er det som er relatert til det som støtte opp under primærprosessene. Bjørn Østby liker å fortelle om en episode fra «Javel, hr statsråd» der St Andrew»s Hospital hadde 2000 ansatte men hverken pasienter eller leger. Departementsråden forstod dette meget godt, for det var tross alt en kompleks og vanskelig oppgave å drive et hospital, om man ikke i tillegg skulle ha leger og pasienter å bale med. Det er et ekstremt eksempel på en organisasjon med bare sekundærprosesser og ingen primærprosesser.

I innstillingen fra Sølvbergutvalget tenker man altså ikke lengre på om man jobber sentralt eller lokalt (altså hvor på organisasjonskartet), men om man jobber med primærprosesser eller sekundærprosesser. I det ligger også at man kan jobbe med begge deler. Da har man ulike roller i ulike prosesser. Jeg har det når jeg underviser og når jeg tar backup. Det er viktige at, primær- og sekundærprosesser må ikke mistolkes som et synonym til viktige og mindre viktige oppgaver, men bare som en referanse til hvor nært en står NTNUs hovedformål, eller som de sier på engelsk: «where the rubber meets the road.»

Og så kommer vi til det hvor Sølvbergutvalget vil endre på ting: det skal bli primærprosessene som skal legge premissene for sekundærprosessene. Med andre ord, IT er noe som en IT-ansvarlig implementerer, men ikke bestemmer mål og rammer for. Det er noe der proffer og studenter stiller kravene, og der IT-ansvarlig oppfyller dem.

Det er også en annen endring her, for hvor vi før har vært enten lokale eller sentrale, så er vi nå alle sammen deltakere i sekundærprosessene - enten vi jobber på instituttnivået, fakultetsnivået etter på NTNU-nivået. Kanskje er det forskjeller i antall indireksjonsnivåer til primærprosessene, men vi er allikevel alle sammen i sekundærprosessene.

Det kan kanskje være like så bra med denne begrepsendringen. Jeg har alltid mislikt merkelappene «sentralt» og «lokalt». Ord har alltid konnotasjoner, og satt på spissen kan man oppfatte «lokalt» som noe smått, noe tuslete, noe dilletantisk, noe hjemmesnekret, noe enkelt, noe billig, noe perifert, noe uvesentlig, noe irrelevant og noe som er uvesentlig i det store bildet. Mens «sentralt» har konnotasjoner til noe som er stort, noe viktig, noe komplekst, noe fjernt, noe dyrt, noe som er i samhandling med alt og alle, noen kompetansekrevende, noe omfattende.

Dette er den store, fundamentale endringen i Sølvbergutvalgets rapport. Alt det andre er enten bare opprettholdelse av status quo eller endringer for å implementere dette ene, store endringsgrepet.