Lite overbevisende av Brennpunkt
Forleden startet NRKs brennpunkt høstsesongen med et program om el-allergi. La meg først si at jeg stiller meg tvilende, men ikke totalt avvisende til el-allergi. Det er en underdrivelse på mer enn en måte å si at vi har lite dokumentasjon om skadevirkninger.
Jeg synes dokumentaren fra Brennpunkt var lite overbevisende, den virket dessverre tendensiøs og useriøs. Jeg sier dessverre, for vi trenger programmer som setter fokus på problemområder og tør å ta opp kontroversielle tema, men når de gjør det useriøst, ødelegger de kanskje mer enn de bidrar.
La meg først forklare hvor dette Brennpunkt virket useriøst på meg. Det var mange virkemidler som ikke høynet journalistikken: den evig gjentatte panoreringen av bilder med faresignalrøde ringer som stråler ut fra antenner og som som skulle illustrere strålingen; taggingen av personer for å vise hvor konspiratorisk og ekskluderende de møttes, den gjentagende «grøssermusikken» og klippingen som etterlot lange pauser etter svarene. Intet av dette smakte seriøsitet, det virket mer som effekter hentet fra en grøsserfilm enn en dokumentarfilm.
Der hvor de faktisk hadde poenger - både i den ene og den andre retningen, ble det nevnt, men på en måte som en jevne seer neppe kunne få med seg. Jeg tenker blant annet på Repacholis referanse til double-blind forsøk med mobiltelefoner - en referanse som NRK i tillegg hadde grovt feiloversatt. Repacholi sier «[in a blind test] they can»t do any better than guess whether it»s on or off», og det oversettest til «[i en blindtest] så må de bare gjette». Repacholi uttaler seg om el-alergikernes manglende evner til å detektere om mobiltelefonen er på eller av i blindtester, mens oversettelsen til NRK vrir det til en meningsløs selvfølgelighet.
Annetsteds ble det nevnt noe med gjennomsnittsmålinger, noe som er et meget viktig poeng, uten at det blir forklart. Enhver som har lagt sin mobil på en høyttaler vet at den sender i pulser, og da er det gjennomsnittsverdier for en lengre periode ikke nødvendigvis en relevant måling.
Jeg skjønner ikke hvorfor det så ofte er basestasjonene som trekkes frem som problemet, ikke mobilen eller den bærbare datamaskinen. Hvorfor utfordre Trådløse Trondheim og Telenor på sine plasseringer av basestasjoner, men ikke naboen eller sidemannen på trikken? Kanskje er det slik at mobilbasestasjonsantenna ser så mye større og farligere ut? Kanskje er det mye skumlere med antenna som du ikke selv kan slå av enn det du selv kan kontrollere? Det er faktorene du ikke kan se og du ikke kan kontrollere som virker truende på oss, og dette temaet passer som hånd i hanske inn i dette: Du kan ikke se det, du kan ikke høre det, du kan ikke lukte det, noen andre styrer det, du kan ikke unngå det, det er farlig og du kan dø av det, og de forsøker å skjule det for deg - Panic NOW!
Jeg utelukker ikke at det kan gi helseplager, men jeg synes Brennpunkt kaster seg på en useriøs vinkling.
Jeg registrerte ikke noe skikkelig forsøk på å differensiere mellom ulike frekvenser, for mobiltelefon og WiFi bruker ulike bånd. Det ble bare presentert med en undertone av at stråling er stråling og alt er farlig. WiFi kobles mot mikrobølgeovner fordi de bruker samme frekvensbånd, alle vet jo at mikrobølgeovner er farlige (tenk dame som skal føne katten sin), så da må jo WiFi være farlig. WiFi stråler og er farlig, mobiler stråler, så da må jo mobiler være farlig. Logikken holder bare ikke. Det er greit og relevant å reise spørsmålet, men før eller senere må det støttes opp med data, med undersøkelser, med fakta osv.
Jeg sitter igjen med en mistanke av at de hoppet på et «lovende tema» og sendte en journalist verden rundt. Det er vel ikke så lett å bare droppe et tema etterpå, når man har investert masse i reiser? Det minste man kan gjøre i mangel på substans er å bruke teatralske effekter, stille spørsmål som får henge i lufta, balansere på kanten av det tendensiøse osv osv. Det er kanskje en slags måte å dokumentere at kostnadene til produksjonen var godt bruk, og at ingen gjorde et dårlig valg av programtema. Og blir det diskusjon og klaging, så viser det jo bare at det var et godt valgt tema, ikke sant?
Er det så Trådløse Trondheim problemet. Nei, neppe. Selv om de «startet opp» i fjor, så var dette neppe noen stor omveltning strålingsmessig, for Midtbyen - som er det som Trådløse Trondheim stort sett dekker - var fyllt opp med trådløse nettverk både før og etter starten på dette prosjektet. Og rushtidsbussen du tar ned til Midtbyen er sannsynligvis fullpakket med mobiltelefonbærende personer, mobiler som stadig kobler seg opp mot nye basestasjoner langs bussruten. Trådløse Trondheim sender på lave effekter. Om det er noen som får problemer som følge av elektromagnetisk stråling, kan jeg ikke forstå hvorfor Trådløse Trondheim skulle være noen spesielt stor belastning eller utløsende faktor. Derimot var Trådløse Trondheim mye fremme i media som et lovende fremtidsprosjekt, og jeg tror heller dét er årsaken til at den har fått all fokusen på seg og blitt beskylt for å være opphav til alle plagene.
Gjorde dette programmet el-alergikerne noen tjeneste? Tja, si det. Jeg tviler. Tendensiøs roping på ulv tror jeg ikke gjør godt. Det finnes mange som er overbevist om at de får fysiske plager forårsaket av elektromagnetisk stråling fra omgivelsenen, enten det kommer fra «vanlig» vekselstrøm på 220V og 50Hz i ledningsnettet hjemme, eller det er fra mobiltelefoner og trådløsbasestasjoner. Jeg tror dem når de sier at de har problemer og plager, men jeg ser så mange huller og hvite flekker i de frembudte forklaringene at jeg har vanskelig med å akseptere dem.