Er det du som er Ronny?

Forleden dag stod jeg utenfor solsiden og ventet på bussen (det er svært dovent av meg å ta bussen fra Solsiden til Buran, men når man har busskort, så). Plutselig stopper det en fyr en i over-stylet bil, med Wonderboum og amerikanske flagg. Han ruller ned sidevinduet og spør «Er det du som er Ronny?». Jeg klarer selvfølgelig ikke å finne noe bedre svar enn «Nei», og blir stående igjen når han farer bort i stor fart. Hva skulle jeg har svart?

«Nei, men han ringte og sa at du skulle vente, han kommer om et par minutter (og bussjåføren er ikke det spor sint fordi du parkerer på bussholdeplassen.» Eller: «Ja, men jeg har ombestemt meg, jeg blir ikke med allikevel.» Eller: «Ser jeg SÅNN ut!?»

Det er sikkert andre som har bedre forslag til hva jeg kunne ha svart. Ellers var det visst noen med bakgrunn i grunnskolen som engang uttalte at Ronny ikke var et navn, det var en diagnose.

For et par dager siden var det en svensk professor i historie som het Ronny og kom fra arbeiderklassebakgrunn i Gøteborg. I gata der han vokste opp het alle Raymond, Ronny, Roy, Roger og andre lignende navn. Han knyttet det mot en navnebruk som kom inn i svensk med filmen på første halvdel av 1900-tallet. Disse navnene var hentet fra angelsaksisk via filmlerretet, i motsetning til overklassens barn, som fikk gamle «svenske» navn som Christer og Gustav.

Men det er meg en gåte hvorfor «R» er så overrepresentert.