Hvorfor PVV og NVG nesten har forsvunnet

I vår hadde PVV 20-årsjubileum, og NVG har vel tilsvarende til neste år. Delvis i den forbindelse ble jeg og «datahistoriker» Ola Nordal sittende og drodle mentalt over hvorfor disse miljøene har … vel om ikke forsvunnet, så i hvert fall blitt så mye mindre synlig og sentrale.

En gang i tiden var PVV og NVG lokale gravitasjonssentra for data: for interesse, for læring gjennom osmose, for kompetanse, for ekstremvarianten av feilsøking, for rekruttering og for nye tanker og idéer. Det var et «center of excellence» før begrepet ble oppfunnet. Hva har gjort dem til parenteser i stedet for lokomotiver? La meg punktvis komme med ulike teorier og spissformuleringer:

PVV begynte lekke potensielle medlemmer ganske tidlig, fordi mange valgte å sitte hjemme med modem i stedet for å sitte på terminaler på PVV. Poenget var at man dro på PVV, fordi der fantes en knapp ressurs: nettverk. Etterhvert som den ressursen er blitt allemannseie og allestedsnærværende, falmer PVVs og NVGs nytteverdi på det området.
Der hvor PVV og NVG en gang i tiden var alene, der grodde det etterhvert opp mange alternative oaser der datainteresserte kunne treffes og samhandle. Dermed ble det ikke så mye det fysiske samlingspunktet som trakk, men den mentalitet og hjernekraft som du kunne møte der. Kanskje ble det mer attraktivt å søke til andre steder med høyere terskler og mer eksklusivitet?
I tidlige faser, var ofte fokuset lokalt: man sognet et par hakk mer til sine fysiske naboer enn til sine menings- og interessefeller på nettet. Dette har endret seg, og idag er miljøet som man deltar i på nett betydelig mer viktig, og kanskje overskygger dette det lokale miljøet man evt er en del av. (Jeg sa ikke at det var mindre sosialt, bare sosialt på en annen måte.)
To områder der PVV og NVG har vært suksessfulle understreker bare problemstillingen. Det ene er som leverandør av epost og hjemmeområde til gamle medlemmer, det andre er som maskinrom for medlemmer med et behov for å plassere en maskin som skal ha stabilt og kraftig nett. Dette er mer en ISP-aktivitet enn en foreningsaktivitet.
En gang i tiden hadde vi en naiv forstilling om at studenter skulle kunne sitte på PVV og programmere større og mindre prosjekter av enten privat eller kommersiell natur, og så skulle man lære av hverandre og skape et godt og sosialt og kompetent miljø. Selv om det kan argumenteres for at det fantes unntak, så tok PVV som arena for programvareproduksjon aldri helt av. Dels ville bedriftene heller at innleide studenter satt hos dem, og dels ble deltakelse i open-source-prosjekter en personlig deltakelse, ikke en slags PVV-medlem-deltakelse. Det som PVV satt igjen med, var den sosiale rest-biten av datanerdenes daglige tidsplan. Satt på spissen: det ble mer spilling enn det ble programmering - selv om det var kompetente programmerere som spilte.
Jeg deler korridor med kontorene til Abakus og NVG. Selv om min sampling stort sett er visuell og begrenset til arbeidstiden, så virker Abakus-erne mange, synlige, hyppige og tidvis høylytte, det runger i det minste i lokalene. NVG-erne virker få, stillfarne, innadvente og stort sett et annet sted. En slik ytre observasjon er kanskje ikke representativ for aktivitetsnivået, men sett utenfra virker det som om NVG nesten har abdisert, og nå stort sett er innom en gang i blant. Kanskje er det annerledes på nett, men i den fysiske verden stusser man på hvor de er blitt av.

Som en oppsummering tror jeg man kan si at PVV og NVG surfet på en ny paradigme: de var fokuspunkter for AVH- og NTH-studentene innen det som var noe nytt og annerledes på 80-tallet - Internett. Men samtidig er de også blitt ofre for nettets suksess, for etterhvert som paradigmen Internett har lagt verden for sine føtter, så fremstår idéen om en fysisk samlokering av brukere eller av utstyr som håpløst gammeldags.

Hvor vil det så ende? Det sies at det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Men det som er lett, er å ekstrapolere eksisterende trender, og det som er vanskelig er å spå trend- og paradigmeskifter. Dersom vi ser på trendene, så er det vanskelig å se hvilken rolle PVV og NVG vil ha i fremtiden. Kanskje det blir en slags virtell ISP for gamle medlemmer, men selv dette er det vanskelig å se noen varig nisje for.

Men det har på ingen måte vært noen fiasko. Man har bare kommet i mål, og da er det kanskje behov for å sette seg nye mål.

(Under skrivingen av dette innlegget så jeg at ved en tilfeldighet hadde PVV halvårsmøte i kveld. Dessverre kan jeg ikke komme, da jeg har schedulert andre ting, og neppe hadde det vært hensiktsmessig heller. Det som kunne sies om dette temaet har jeg stort sett sagt på halvårsmøter i tidligere år, og dessuten er det bedre og riktigere at dagens PVV-ere finner morgendagens mål og mening, enn at «gamle helter» kommer og spiser tid med sin synsing.)