Sensur er hardt og vanskelig :-)

Man skulle tro det var enkelt og lett, men det er faktisk forbausende (mentalt) slitsomt å sensurere. Jeg har 68 besvarelser i TDT4285, og snittlengden er på 18-20 sider. Det er fem hovedoppgaver og tilsammen 27 underoppgaver. Det er beregnet 30 minutter pr oppgave, samt litt til forberedelser og avslutning og slikt.

Det er omtrent ett minutt per deloppgave. Det går greitt for de som skriver kort og pent. Det går overhodet ikke for de som skriver som griser. Hva betyr «Eu umlekenulclfumcl keftås au fee tafee»? Lese på det igjen, vri på hodet, se det fra en annen vinkel, bruke litt mer lys, lete etter andre eksempler på «Eu» og «fee» for å tolke dem i en annen kontekst. Ahhh, det betyr visst «Et vedlikeholdsvindu består av tre faser», javisst! Minuttene går … nei, de løper.

For ikke å la et dårlig svar på ett delspørsmål ubevisst farge vurderingen av resten av besvarelsen, så sensurerer jeg først hovedoppgave 1 i alle besvarelsene, deretter hovedoppgave 2 osv. Jeg starter på ulike steder i bunken og veksler retning for hver gang.

Så sitter jeg der, da. Og leser besvarelser på det samme spørsmålet om igjen og om igjen. Og ikke tro at det er som å lese en spenningsroman! Neida, jeg kan ikke bare la tankene flyve til mer spennende strøk i de tørreste partiene, for etter hver ca halvside kommer det store spørsmålet: var denne deloppgaven i denne besvarelsen en B eller en C? Hadde kandidaten fått med seg revalideringen av vedlikeholdsvinduet før utilgjengeliggjøringen (som strengt tatt ikke er en shutdown)? Var det ikke kandidat tidligere som hadde nevnt omtrent det samme men som fikk D?

Så gjør jeg valget mitt, og fører det sirlig inn på resultatarket, der jeg har streket opp ca 2100 små ruter som skal fylles ut med bokstaver. En rute mindre igjen å fylle, og så til på neste spørsmål. Det er snart midnatt. Jeg blir nok sittende i hele morgen også.