Hurra for Teknisk avdeling!

Akkurat nå, i skrivende stund, driver Teknisk avdeling å bulldozer opp Plenen. Jeg mener den rektangulære plenen som ligger mellom hovedbygget, gamle kjemi, gamle elektro og kjelhuset, altså: Plenen.

I årevis - helt siden jeg var ung, håpefull student - har man forsøkt å stelle plenen ved å jage bort ferdsel og ulik bruk. Man har satt opp gjerder, man har brukt kjetting, man har hengt på slik fargerike, gilde plastremser som politiet bruker, man har skiltet med bønnfallelser og trusler. Alt sammen til ingen nytte, studentene går over okke som.

Jeg tror jeg først forstod det da jeg besøkte Harvard. Poenget er ikke å forsøke å tvinge, true, utestenge eller hindre fotgjengerne. Poenget er å finne ut hvor de ønsker å gå, og så legge trasseene der - gjete dem litt, og guide dem litt forsiktig. Den tilsvarende Plenen ved Harvard, har mange men stort sett uregelmessige stier, alle sammen anlagt der man ser det er behov for slikt - basert på hvor man ser det oppstår et tråkk.

Jeg tror Harvard «alltid» hadde gjort det slik, og de var stolte av det, fordi det var enkelt, friksjonsløst, billig, fleksibelt og den Rette Løsningen(tm). De eneste som evt kunne irritere seg over den løsningen var alle Ordnung-Muss-Sein-menneskene som får fnatt, enten av at det ikke er geometrisk rett, eller av at det ikke er bestemt Ovenfra, etter en Plan. Måten å anlegge gangstier over plenene på kan også illustrere to måter å organisere samfunnet på: enten en top-down-måte, der en opplyst diktator (enten valgt eller selvutnevnt) bestemmer seg for hva som er best for seg og samfunnet (og kanskje helst det første). På den andre siden er en bottom-up-tilnærming, der man åpner opp, og lar brukerne bestemme, og der man ovenifra kun strukturerer og administrerer de fait-accomplis som brukerne har stått for. Samme mentale skille går mellom eiendomsrett og bruksrett, mellom representativt valg og konsensusbygging, og mellom de jure- og de facto-standarder.

Men nå har altså NTNU kommet etter. Vi har sett det tidligre på et par andre plener. Til å begynne med var det veldig perifert, nesten utenfor Campus. Dette skal Teknisk avdeling ha skryt for!

Og når sant skal sies, så er jo etter dette måten man har anlagt stier i utmark til alle tider i Norge, så det burde ikke være en veldig uoverkommelig tanke.