Amerikanere og konferanse

Jeg er nettopp ferdig med VLDB-05. Det var en interessant men temmelig slitsom opplevelse. Det var 601 deltakere over 8 dager på Royal Garden Hotell, og min oppgave var sammen med Roy Lyseng å være ansvarlig for at alt det tekniske fungerte.

Det var en underlig betraktning jeg gjorde meg … det var så få amerikanere der. Deltakerlista på 38 sider hadde 9-10 sider med navn fra USA, 4-5 sider med personer fra Norge på annenplass, og deretter Tyskland, Hellas, Italia osv osv. Mer enn hver fjerde deltaker var registrert fra USA. Sålangt er det intet mysterium. Det jeg stusser på er at jeg ikke så noen fra USA!

Nå er det selvfølgelig en overdrivelse å si at jeg ikke så noen fra USA, klart jeg gjorde det. Men poenget er at amerikanerne var så anonyme, bortgjemte og «fraværende» at jeg i ettertid lurer på hvor de var. Tyskere, finner, et par svensker, masse grekere, kinesere, sørkoreanere, hauger med italienere, noen østerikere, enkelte canadiere, endel nederlendere, noen australiere, endel japanere osv osv. Men «ingen» amerikanere. Hvorfor? Noen grunner kan være:

• Mange som er registrert som amerikanere er egentlig opprinnelig fra en annen nasjon, og på en slik konferanse mingler de med personer fra sitt opprinnelige hjemland, slik at de glir inn som grekere eller kinesere. Det er helt klart medvirkende.

• Amerikanerne har sin egen databasekonferanse som altererer mellom øst- og vestkysten, og har derfor ikke noen stor interesse av å reise til VLDB, som altererer mellom Europa og ikke-Europa.

• De ble hjemme på grunn av Katrina. Men nei, det var ytterst få påmeldinger der det ikke dukket opp noen.

Men likevel, mitt inntrykk av amerikanere er at de - kanskje på bakgrunn av sin innfødte beherskelse av det felles konferansespråket engelsk - er både synlige, hørbare og deltakende. Det er mitt inntrykk fra tidligere konferanser (som er mest rundt systemadministrasjon og Rexx) at man merker dem og at de har en innflytelse som er langt større enn deres antall skulle tilsi.

Og likevel, på denne konferansen er de nesten usynlige. Jeg ble ikke sittende ved siden av dem i lunsjen, jeg dultet ikke borti dem under minglingen på mottagelsene. De klaget ikke på maten som (noen av) franskmennene, og de stusset ikke over bobilsangen til Pirum slik som tyskerne. De fotograferte ikke alt mulig rart som sørkoreanerne. De var bare fraværende. Og det synes jeg var sært. Det er første gang jeg har lagt merke til dette.

Hmmmm, etter å ha lest korrektur på det overstående har jeg gått igjennom konferansen igjen, og det var jo amerikanere der. En fyr jeg satt ved siden av lunsjen og som var 7/8 norsk; det var en fyr med polskklingende navn som hadde laget modeller for hvordan man best fikk uttelling på link spam; det var to gamle helter som satt på panelet; osv osv. Kanskje det er vel så mye at jeg ikke lengre legger merke til dem, som at de er mindre frempå? Kanskje er hele endringen mellom ørene mine?