Endelig fikk jeg svar ...

Det er en ting jeg har lurt på lenge, veldig lenge. Hvordan uttalte romerne latin. Dersom du ser i lærebøkene står det hvordan ting skal uttales, men ofte leser du utsagn som at «ingen» vet hvordan romerne egentlig snakket.

Jeg hadde hørt at de visstnok hadde utledet dette fra klassisk poesi, men jeg visste ikke helt hvordan. Men på bussen her forleden traff jeg en gammel PVV»er som studerte latin på si, og da fikk jeg hele løsningen:

• I poesi brukes ofte muntlig former, dvs kortere former - gjerne med en endelse sløyfet. Forskjellen mellom korrekt latin og former som brukes i poesien kan indikere hva som faktisk var i bruk. Kanskje også rim kan fortelle noe (brukte de rim?)

• Feilstavelser i tekster kan også fortelle endel, da folk gjerne feilstaver i retning av det som er rent muntlig. I tillegg finnes det vist en del ordlister over «vanlige feilstavelser», som forteller hvilke ord man ofte hadde problemer med.

• Så finnes det lærebøker i latin fra samtiden. Husk at latin var et verdensspråk, og det var mange med et annet morsmål som lærte seg latin. Dermed var det et behov for lærebøker - selv om det kanskje ikke var så mange lesekyndige ikke-latin-snakkende som skulle lære seg latin.

• Til slutt finnes det diskusjoner om uttale og skrivemåter. Blant annet var det visst en omfattende diskusjon rundt innførelsen av bokstaven V og andre reformer av alfabetet. (Husk at Gaius forkortes med C. ABC blir Alfa-beta-gamma på gresk, og latisk C ble uttalt K, som er beslektet med vår C. En rest etter en tidlig reform.)

Det er fascinerende hva man lærer ved å ta bussen, er det ikke?