Skip to main content

Stort terrorangrep i USA før november?

·370 words·2 mins

Stadig flere og flere peker på muligheten av et stort terrorangrep i USA før valget 2. november. Dette ville kaste fullstendig om på valget, og kanskje endog være grunnlag for å utsette eller avlyse valget. Det kan være litt vanskelig å snørr og barter i alle disse spådommene, men det ser i alle fall ut til at en lang rekke mer eller mindre eksperter holder mulighetene åpne, og at man mener at det endog vil være langt større enn angrepet 11. september 2001.

Det høres kanskje sært ut at terrorister skulle ville gjøre noe som helt klart ville gi Bush en (nødvendig?) boost for å vinne valget, men terrorister og haukene i «terrorkrigen» lever i en slags symbiose. Terroristene er den ytre fienden som haukene trenger, og haukene er de makthaverne som terroristene trenger for å oppnå tilstrekkelig status og karma. Dette siste trenger en dypere forklaring. Når haukene slår tilbake etter et terrorangrep, slår de både bredt og sleivete. Angrepene på Afghanistan og Iraq er gode eksempler, og de var neppe spesielt hensiktsmessige for å ramme Al Qaida. Gjennom slik blind skyte-fra-hofta-reaksjon skapes det bare mer motvilje, som ender opp som mer karma og flere rekrutter hos terrorgruppene. Og på den annen side, uten terrorangrepene, ville agendaen til haukene falle fullstendig fra hverandre.

Nettopp derfor, ved at de lever i en slik symbiose, gjør at et terrorangrep i f.eks oktober 2004 med påfølgende gjenvalg av Bush ikke er utenkelig. For både terrorister og Bush-tilhengerne ville dette være langt fra noe worst-case-scenario.

Noe lignende skjedde i oktober 1980, da konservative støttespillere for nylig avdøde Reagan forhandlet under bordet med det revolusjonære prestestyret i Iran, om at de skulle beholde de amerikanske ambasade-gislene slik at president Carter skulle fremstå som veik, mislykket og handlingslammet. Nettopp dette inntrykket ble USA sittende igjen med, og Carter tapte valget mye på grunn av dette. I utgangspunktet skulle man vel ikke tro at Reagan ville ønske å støtte Iran med våpen og penger, og slett ikke at Iran ville ønske å få en beinhard hauk i det hvite hus. Men igjen, de lever i en slags symbiose, der ekstremistenes beste kort for å bli sittende er at også ekstremistene på den andre siden blir sittende.