Hagen og terror

I forgårs hørte jeg Carl I. Hagen uttale seg på radio. Jeg har ikke sitatet foran meg, men jeg tror jeg rimelig korrekt gjengir ham som: «Ikke alle muslimer er terrorister, men nesten alle terrorister er muslimer». Det er et fint og snappy soundbite, men er det sant?

Nei, det er ikke så enkelt. Ifølge Europol var det 249 terrorhandlinger i EU-landene i 2010, og bare tre kunne knyttes til islamistiske grupper. De andre? Nasjonalister, separatister, anarkister og en liten myriade andre bakgrunner.

Var det noe spesielt med 2010? Jeg tror ikke det. Jeg mener å ha sett statistikk som viser at det var ikke var noen uvanlig fordeling. Rett nok blir det færre islamister og muslimer i Europa jo lengre bakover man går, men den islamistiske volden synes å okkupere større arealer i fantasiene til personer som Carl I. Hagen enn i tørr og faktabasert statistikk.

Og for dem som mener - i likhet Carl I. Hagen - at det jo knapt er noen ikke-islamistisk terror i Europa, kan jeg inkludere et lite register av de mest synlige i min levetid. En kort-kort liste omfatter: separatister og nasjonalister som PLO, IRA og ETA, ekstreme venstregrupper som Rote Armé Fraksjon og Røde Brigader, anarkister som 17.november-organisasjonen som har herjet i Hellas. Dernest kommer forskjellig høyreekstremt grums, slik som vår hjemlige Breivik.

Og så antar jeg det vil bli påstått at den islamistiske terroren er så mye verre. At den kommer som digre bilbomber mens de ikke-islamistiske terroristene kaster tomater og råtne egg. Tja, det har jeg ikke dykket tilstrekkelig i tallene til å kunne tilbakevise kategorisk, men jeg tviler. Var det ikke i 2010 at en islamist sprengte seg selv og ingen andre i Stockholm, og en enbeint tsjetsjensk bokser skadet seg alvorlig da han utløste en bombe på et toalett i København - en bombe som var tiltenkt en avisredaksjon. Det er for så vidt greit at deres intensjoner var langt mer ondsinnet, men vi kan ikke sammenlikne den ene gruppens intensjoner med den andre gruppens handlinger. Dersom disse er to av de tre islamistiske terrordåder så sliter jeg litt med å se at de islamistiske terroraksjonene så totalt skulle overdøve de ikke-islamistiske.

Så kan det innvendes at om vi ser på hele verden så blir det annerledes. Selvfølgelig, men gjør det egentlig det? Han sa «nesten alle terrorister er muslimer» … nei, jeg tror ikke det er dekning for det om vi ser på spørsmålet globalt.

Zoomer vi inn på terror i Norge de siste tiårene, så har vi selvfølgelig Breivik, som neppe kan sies å være noen islamist. Dernest har vi bomben som nazisten Kyvik kastet mot 1. mai-toget i 1979. I 1977 ble Oktober bokhandel sprengt i Tromsø. Det ble kastet bombe mot Blitzhuset, og i 1985 ble en moské på Frogner sprengt av nazister. Vi kan ta med likvideringen av Bouchiki på Lillehammer som Mossad utførte. Bomba på Oslo S i 1982 - og en tilsvarende bombe som ikke gikk av - hadde bakgrunn i økonomiske utpressingsmotiver. Om vi ser på islamistisk terror, så kan vi trolig ta med drapsforsøket i 1993 på William Nygaard som utgav Sataniske vers, selv om det aldri ble oppklart. Vi må også ta med Arfan Bhatti som ble dømt for medvirkning til skyting mot synagogen i Oslo natt til 17 september 2006. All terror er alvorlig, men det er vanskelig å konkludere med at den islamske terroren i Norge er så mye verre og så mye mer utbredt enn annen terror for Norges vedkommende. Bedre blir det heller ikke om man aksepterer en forkvaklet, men på høyresiden stadig mer vanlig retorikk som forsøker å sidestille aksjoner fra miljøvernere, fagforeninger, husokkupanter og desslike som terrorisme.

Det er ingen unnskyldning eller aksept for islamistisk terror, det er en påstand om at den ikke overskygger og overgår all annen terror. Poenget her var jo at Hagen mente at nesten alle terrorister er muslimer.

Kanskje er det kort og godt slik at vi ignorerer eller i det minste raskt glemmer den terroren vi ikke føler vil kunne ramme oss selv. Om ETA sprenger bomber i Baskerland … tja, jeg skal jo ikke reise dit, så hvorfor bry seg? Men om vi føler oss som målskive for en terrorhandling, så vokser plutselig bevisstheten omkring den og følelsen av fare.

Og kanskje er det slik man må tolke Hagens uttalelse. Han kan nok føle seg som målskive for islamistiske terror - enten den er innbilt eller ekte, og kanskje er det derfor han fokuserer på det. Men siden Hagen selv snakket i konteksten av Breiviks terror: Breivik siktet på Arbeiderpartiet og AUF, som han kalte Stoltenberg-Jugend, mens Hagen hadde neppe trengt å frykte å være noe primærmål for Breiviks terror. Tvert om, Breiviks forhold til FrP var som tidligere medlem, tillitsvalgt i ungdomspartiet og aktiv på deres nettfora. Nei, jeg sa ikke at FrP hadde noen medvirkning i dette, bare at det er ganske utenkelig at de ville bli målskive for Breivik og hans likesinnede. I Breiviks mentale verden er FrP og Hagen de naive og endog de «nyttige idiotene» som tenker litt rett men ikke tar konsekvensen eller forstår hele bildet, mens AP og AUF er de onde som konspirerer for å ødelegge nasjonen og kulturen, og som må stoppes for enhver pris.

Det finnes en irriterende og lite tillitsvekkende trend utpå høyre fløy i politikken. Like lite som man frekventerer Oktober-bokhandlere,

1. mai-tog, Ahmaddyya-moskéer og Blitz-hus, like lite er man målskive for den terroren som rammer disse. Og selv om man fordømmer slik terror med alle de rette frasene og ordene, så virker det som det ikke trenger lengre inn i bevisstheten enn korttidsminnet. Slik er imidlertid ikke med muslimsk terror, som man øyensynlig hverken har vanskelig for å forestille seg i forkant eller huske i etterkant.

Det er kanskje i dét lyset man må se Hagens uttalelse om at Politiet sløser med ressursene i en sak med kjent gjerningsmann. Mellom linjene lyder det som han ber de overlevende og de pårørende om å komme seg over det og komme seg videre. Jeg klarer simpelthen ikke å forestille meg Hagen innta samme holdning om det hadde vært en islamist eller en AKP(ml)«er som hadde massakrert FpU»ere på deres landsmøte. Det er mulig han ville, og han har vel til og med nesten prinsippielt sagt det selv - men jeg klarer ikke å forestille meg at han faktisk skulle gjøre det. Jeg klarer ikke å forestille meg at Hagen i en sånn situasjon ta en «gi ham 21 år her og nå, og så er vi ferdig med saken»-holding. Jeg klarer ikke å se for meg at ikke Hagen hadde sklidd rett inn i sporene med «dette endrer Alt» eller «vi må til helt bunns i dette» eller «gruppe så-og-så er ansvarlige for dette» eller «noe drastisk må gjøres».

Det er en slik «dere-oss-asymmertri» som jeg inderlig misliker i politikken. Når du går på trygd, så er du en snylter, når jeg går på trygd bruker jeg rettighetene mine. Du sprer løyner, mens jeg utøver ytringsfriheten. Du plager andre med din oppførsel, mens jeg vet at det ikke er noen lov mot det jeg gjør. Du forsøker å drepe debatten, mens jeg kommer med vektige innvendinger. Du burde få strengeste straff, jeg har formildende omstendigheter.

Det er ikke det at man skal la være å kritisere eller konfrontere eller til og med irritere, men man skal ha storsinn og oversikt nok til å innse og akseptere at de samme meta-reglene og de samme lovene og den samme logikken gjelder for oss alle. Man skal forstå at det ikke er én tolkning for meg - fordi jeg er meg - og en annen tolkning for deg - fordi du er deg. Jeg vil ikke ha subjektiviteten ut av politikken, men på ett eller annet overordnet nivå må vi innse at det finnes noen objektive kjøreregler. Utpå høyresiden i politikken synes dessverre ikke dét å være en tanke som har slått rot hos alle.

Nå skal jeg ikke laste Hagen for amerikanske republikanere - selv i lys av at det fra og med Reagans tid synes å være en betydelig eksport av høyrepolitisk kultur over Atlanteren i østlig retning. USA synes å ligge noen år foran oss i den forstand at hva de har der, får vi ofte senere. Det virker som om republikanerne gjennomgående er eksperter på dobbeltmoralsk, selvrettferdiggjørende eksepsjonalisme som sier at det er greit når jeg gjør det, men du skal fordømmes hvis du gjør det. Og disse eksepsjonalistene håper jeg vi slipper å stri med i norsk politikk, for det er intet vakkert skue.

Om vi avslutningsvis skal parafrere litt over Hagens utsagn, hva med: «Ikke alle FrP»ere er høyreekstremister, men nesten alle høyreekstremister er FrP»ere.» God logikk? Sant? Neida, men strengt tatt ikke annerledes enn Hagens.