Fritz Moen og DNA

I Adresseavisen i dag er fungerende politimester Toralf Pedersen intervjuet ifm «de tunge tidene» som politiet i Trondheim gjennomlever. Det gjelder PR-marerittene rundt Fritz Moen-saken, Obiora-saken og saken med karikaturtegningene på kammeret. Skjønt, PR-mareritt … i den ene saken er en person død og i den andre ble en uskyldig person dømt til 21 års fengsel, så sakene er alvorligere enn at det er dårlig reklame for Trondheim politikammer.

Det som falt meg tungt for brystet, var politimesterens uttalelse i forbindelse med Fritz Moen-saken. Han er gjengitt som følger: «Etterforskerne i dag kan bruke DNA-prøver, de har fått nye og sikrere metoder for å undersøke fingeravtrykk. Kort sagt er de tekniske hjelpemidlene i dag mye bedre enn de var for 30 år siden.»

Denne uttalelsen gir meg ikke tillit til at han har forstått hva saken egentlig dreier seg om.

Mangel på DNA-teknologi er ikke problemet i Fritz Moen-saken, derimot er etterforskernes holdning kjernen i problemet. Ifm drapet på Sigrid Heggheim, så viste det seg at hverken blodet på åstedet eller sæden i henne kom fra Moen. Vi har kanskje flottere og enklere og billigere og raskere metoder for å sjekke slikt idag, men konklusjonen dengang var like tydelig som dagens tekniske metoder ville vært.

Hva er så det egentlige problemet? Dengang var det et kraftig press på politiet. I oktober 1977 var NTH-studenten Torunn Finnstad drept, og det virket som drapsmannen var den samme som i september 1976 hadde drept en annen NTH-student, Sigrid Heggheim. Politiet fikk Fritz Moen i kikkerten - han var døvstum, lam i den ene armen, og noe for seg selv, mentalt sett. Jeg vil tro at politiet tidlig «visste» at de hadde tatt «rett mann», og Moen - med sin selvutslettende hjelpsomhet og autoritetstro - tilstod i politiavhør - det må nødvendigvis ha vært avhør med ledende spørsmål.

Men hva med DNA-bevisene. Ifølge spesialetterforsker Tore Sandberg, som har jobbet mye med Fritz Moen-saken, så skjedde følgende. Først var Moen siktet for voldtekt og drap. Deretter kom det frem gjennom resultatet av tekniske prøver at sæden ikke kunne være hans. Hva gjør politiet da? Slipper ham fri med en unnskyldning? Nei, for de «vet» at de har «rett mann», så de tilpasser scenarioet til de nye bevisene. Finnstad må antageligvis ha hatt frivillig sex med en annen mann tidligere på kvelden, en mann de ikke klarer å finne. Så de endrer siktelsen til voldtektsforsøk og drap, for de «vet» jo at de har «rett mann».

På tilsvarende måte, da det kom frem at Fritz Moen hadde bunnsikkert alibi for drapstidspunktet, så retolket igjen politiet scenarioet. Kanskje ikke hun ble drept den kvelden - kanskje hun dro hjem og sov ut hele neste dag og ble drept neste kveld, bare at ingen så henne imens. Politiet «visste» jo at de hadde «rett mann», så om noen av bevisene ikke stemte, så kanskje det var fordi bevisene opprinnelig var feiltolket?

Ville bedre DNA-analyse gjort noe fra eller til i saken? Nei. Jeg jobber ikke i politiet, men etterforskning er litt beslektet med feilsøking innen IT-drift. Det hender at en IT-driftsperson under feilsøking fester seg så i en konklusjon, at han eller hun ikke er villig til å revurdere konklusjonen, bare fortolke symptomer som bygger opp under konklusjonen. Han eller hun «vet» jo «årsaken» til feilen, det er bare litt vanskelig å påvise eller rette.

Det er et virus på PC-en min Men du har aldri hatt den på nett Da er det altså virus på distribusjons-CDene Neida, de er nettopp virussjekket Da har viruset klart å slette seg selv fra en CD-ROM Kanskje heller det var lysblinket som har drept harddisken? Da er det altså et selvslettende virus fra CD-ROM-en som har drept hardisken og simulert et lysblink som avledning osv …

Jeg ser ofte slikt - om enn ikke i så ekstrem grad som virus-eksemplet over. Konklusjonen forblir en konstant basert på første magefølelse, mens observasjoner retolkes og vektes og justeres for å opprettholde denne konklusjonen. Det er dårlig feilsøking. Og dersom politiet gjør dette under etterforskning, så blir det dårlig etterforskning.

Jeg synes jeg ser omrisset av at dette har skjedd i Fritz Moen-saken. Når politimesteren fokuserer på teknologiutviklingen, så virker det som han er inne på et sidespor. Det som sviktet i Fritz Moen-saken var ikke teknologien, men den menneskelige siden i etterforskningen. Det nytter ikke med bedre verktøy, dersom håndtverkeren ikke kan faget sitt.

Ett positivt trekk er imidlertid at politimesteren sier noe vagt og tåkete om objektivitetskravet i samme intervju. Det er mulig at han vet hvor landet egentlig ligger i Fritz Moen-saken, men ikke helt får til å si det rett ut. La oss håpe at han er dyktigere til å organisere og styre politikammeret internt, enn han er til å formulere seg til avisa.