Så ble det Ratzinger allikevel, da ...

Jeg ville lyve om jeg sa at dette var favoritten min. Ratzinger som pave er vel en av de verre utfallene. Det blir «business as usual» og ikke noe tøvær. På det annen side blir det sikkert ikke så veldig mye verre enn det allerede er.

Hans koblinger til nazismen er ikke noen alvorlig sak, han var med i Hitler Jugend, men det var obligatorisk og neppe noe uttrykk for hva han selv mente. Dog, noe godt signal er det ikke. Verre er det at han er det nærmeste man kommer storinkvisitoren idag. Han har voktet over den rette tro og vært Johannes Pauls høyre hånd i trosspørsmål. Han er ansvarlig for å ha slått ned «frigjøringsteologien» i Sør-Amerika.

Jeg vil tippe at reaksjonene i dagene fremover kommer til å være avmålt optimistiske: «ja, ja, det kunne vært verre, og det blir vel ikke så store endringer, og han er jo gammel da, og kanskje han snur helt om og blir liberal?» At han skulle skifte retning og bli liberal ser jeg helt bort fra: Sebraen skifter ikke striper, som det heter.

Min tolkning: Med Ratzinger blir det ikke noe jubel i liberale kretser. Det blir fremdeles konservatisme og gamle former. Kondomer og kvinnelige prester er fremdeles ut. Det er ikke sikkert at det blir så mye verre, men det blir i alle fall ikke bedre. I tillegg kan Ratzinger komme til å bli et PR-mareritt. Noen beskrev ham som like forstokket konservativ som Johannes Paul II, men uten hans karisma. Ratzinger er den «perfekte» kandidaten for å villede den katolske kirken videre ut på en ørkenvandring vekk fra virkelighetens verden, og resultatet kan bli at den katolske kiren imploderer og blir sittende igjen med en kjerne av gamle, konservative, patriarkalske grinebitere i en imponerende men foreldet og verdensfjernt scene - mye staffasje og relikvier og gull og sølv og slikt, men uten det innholdet som de fleste av verdens katolikker kanskje trenger.

Det er lenge siden den katolske kirken klarte å begeistre store menneskemengder med vekkelse. Siste runde var vel nettopp frigjøringsteologien i Sør-Amerika, som Ratzinger ledet bekjempelsen av. Etter hva jeg har lest, er det baptister og andre halleluja-sekter med sete i USA som har høstet sjeler i Sør-Amerika de siste årene.

Ratzinger er vel represanten for den intellektuelle katolisimen, elitekatolisismen. Jeg venter meg ikke noe opprør eller reformasjon, men en fortsatt sakte uthuling og avskalling fra den katolske kirke. Han kommer til å bli en hyppig huggestabbe for alle de protestantiske ultrakonservative pave-haterne. Akkurat det er ironisk, for i ultrakonservative katolske kretser (som Opus Dei) er de vel i ferd med å feire som aldri før siden Johannes Paul I døde.