USA blir bare mer polarisert av dette valget

Det synes å være en observasjon at Bush» velgere stemmer på ham fordi han representerer deres holdninger. For dem er det viktigste at han snakker om de rette emnene på de rette måtene, ikke at han har de spesifikke løsningene. Når Bush sier at man trenger en sunn økonomisk politikk, så trigger det republikanerne til å tenke: ja, det er jeg enig i, mens demokratene tenker: jammen det er jo ikke hva som er tilfelle! Med andre ord, Bush tilhengere fokusserer på holdningene, mens Kerrys tilhengere i større grad har fokusert på løsningnene.

Derfor er det heller ikke mulig å angripe Bush med spesifikke argumenter, fordi velgerne hans ikke hører på det øret. Noen eksempler: Det nytter ikke å påstå at han deserterte i 1972, for han fremstår så mandig og kjekk og besluttsom i uniform. Det nytter ikke å påpeke hvor mange ganger han har vært arrestert, for han er «tough on crime». Det nytter ikke å dra frem at han har betalt for illegale aborter, for han hevder å ha Gud på sin side i sin nåtidige motstand mot selvbestemt abort. Argumenter biter ikke på en fyr hvis velgerbase holder av ham rent følesesmessig. Da blir saklige argumenter bare irrelevante, uvesentlige og detaljfokusert sutring.

Tenk fotballag, dersom Rosenborg (eller sett inn ditt favorittlag) gjør en tabbe, så var det bare et unntak, dersom de gjør 100 tabber, så er det 100 unntak. Dersom de bare gjør tabber, er det fremdeles bare unntak, fordi det er holdningene under som teller, det er fremdeles laget i ditt hjerte. Sålenge de ikke gjør noe virkelig dumt, som å innrømme tabbene sine, å selge fansens favorittspiller eller å akseptere at andre lag er bedre, så holder fansen ut i tykt og tynt: økonomisk rot? Tja, tall er vanskelig og fotball er viktigere! Intern krangel? Finn syndebukken - slangen i paradis - og spark ham ut! Dårlige resultater på tabellen? Det er bare fordi vi ikke har funnet formen, ikke er nok oss selv, fordi vi er best, og dersom det ikke gjenspeiles i resultatene, så er det ikke oss det er noe galt med, men resultatene, og det rettes ved å være mer oss selv!

Jeg tror dette er nøkkelen til å forstå polariseringen i politikken i USA. Bush mister ikke kjernevelgere ved å stå for en dårlig politikk. De deserterer ikke partiet bare fordi politikken er dårlig. Nei i stedet blir de fortvilte og bare dobbelt så bestemte. Det samme gjelder til en viss grad demokratiske kjernevelgere, men Kerry har appellert til tanken ved å argumentere, mens Bush har appellert til følelsene ved å snakke om moral. Bush svarer «because it»s wrong» der Kerry svarer «because it»s ineffective».

Dermed har man to kolliderende verdenssyn, og de kommer ikke til å bli enige. Tilhengerskaren til Bush kommer til å bli med å enhver kamp/valg og stå last og brast med laget/partiet. Tilhengerskaren til Kerry er mer som fotballtipperne, de evaluerer resultater, lagoppsett og tabeller, og gjør skiftende og kalkulerte valg basert på vurderinger, innsikt og overveielser.

Dette er selvfølgelig en grov forenkling. Men som alltid når noe er satt på spissen, tror jeg det ligger en kjerne av sannhet dypest i saken, og at dette er viktig for å forstå helheten. Tilhengerne til Bush er styrt av følelser, mens tilhengerne til Kerry er styrt av argumentasjon.