Det ser ut til å gå i retning av Bush

Det er ikke klart, og endel av republikanernes taktikk har nettopp vært å holde demokratiske velgeres stemmer i tvil. Derfor er demokratene trolig overrepresentert i de bestridte stemmene som skal dobbeltsjekkes innen to uker etter valget. Republikanske valgobseratører kan blinke ut vilkårlig hvilke velgere de ikke godtar, og så må deres stemmer avgis separat, nesten som en forhånds- eller fjern-stemme som først telles opp etter at republikanernes påstand om en ugyldig stemme er oppklart og forkastet.

Men dersom vi antar at Bush vinner, så er mine umiddelbare observasjoner:

Legitimiteten til Bush stiger. Dette er noe som påvirker «de andre» mer enn Bush selv, for han har aldri hatt problemer med sin egen tvilsomme legitimitet. Men øvrige amerikanere kan ikke fortsette å bortforklare ham med å henvise til hans illegitimitet eller til at «I didn»t vote for him». Ikke minst amerikanerne selv har ofte holdt nasjoner kollektivt ansvarlige for sine statsledere, det vil reflektere tilbake på dem selv, og som de selv vil møte.

I møte med progressive og demokratiske krefter utenfor USA kan de ikke late som de selv kommer fra et progressivt og demokratisk land som bare rent tilfeldigvis og nesten feiltakelsesvist har en litt fargerik fyr som president. De må innse at de kommer fra et land hvis mest markante trekk er en nasjon som er reaksjonær, gammeldags, kristen-fundamentalistisk, voldsfiksert og introvert.
Argumentet om at «ha tålmodighet, vi fikser det ved neste valg» fremstår som feilslått og kanskje også problemunnvikende. Mange har vist en tålmodighet som går USAs innbyggere en høy gang, men nå kommer de til å bli pågående utålmodige og arrig krevende. Ta mangelen på strøm i Irak som et eksempel: offisielt har det hett at «We make progress», men ingen som lever midt i det tror på det. Uoffisielt har det hett «we planned badly and made mistakes, but it will be ok after the election, just be patient». Men valgresultatet kan bare tolkes som at majoriteten av USAs innbyggere synes de siste fire årene hadde rett mann ved roret. Dette er et dobbeltbudskap, og ønsker om mer tålmodighet, forståelse og gode forhåpninger til valget i 2008 kommer ikke til å virke … been there, done that.
USA har visstnok aldri hatt to bestridte valg like etterhverandre, men de har det nå. Tilliten til valgprosessen i USA kommer til å lide av dette valget. Hvor stor skaden er gjenstår det å se. For utenomverdenen fremstår det som et antikvarisk system med bakstreverske metoder som åpner for mistanker om at systemet er designet for å kunne trikses med. Det som blant annet er skadet er USAs legitimitet utad, men sålenge dets innbyggere ignorerer dette i ren egosentrisk forakt for omverdenen, så kan dette eskalere. Jeg tipper at de ikke forstår verdien av omverdenens tillit før den er borterodert for godt.
Det har vært en maktkamp innad i det republikanske partiet, men med dette resultatet kommer neo-conservatives til å «ta av». Det kan tenkes at de rensker ut av administrasjonen de få republikanske elementene som fremdeles sliter med at de har realistisk bakkekontakt, så som Colin Powell og James Baker. Konsekvensen kan være at det ikke blir «business as usual», men en dobling av mål og midler, og et totalt frislipp av hemninger og holdninger.
Det ligger mange rapporter klar som kommer til å komme i dagene fremover, og som har negativ informasjon om Bush-administrasjonen. Jeg vil tippe at de smyges ut parallelt med sirkuset står på som verst. Se etter rapporter fra CIA, FBI og ulike spesialkommisjoner. Denne siste perioden til Bush kan bli dominert av turbulens, på samme måte som den første halvdelen av hans første periode var dominert av viljeløs medjatting fra demokratene. Det blir i det minste høy underholdningsfaktor.
Det kommer til å bli en større sjelegranskning innad i det demokratiske partiet. Clinton kjørte nesten en republikansk politikk, dels fordi han hadde en Kongress som var dominert av republikanere, men også mye fordi demokratene nominerte ham på grunn av hans valgbarhet (han kommer fra sydstatene, og han var ikke veldig liberal). Snart må demokratene innse at velgerne heller vil ha en republikaner med en republikansk politikk enn en demokrat med en republikansk politikk. Jeg tror det blir en brutal drakamp innad i det demokratiske partiet om hvor de skal legge seg fremover.