The World's a Stage

Katastrofen i New Orleans er temmelig så beskrivende for Bush-administrasjonen og sjefen selv. På tirsdagen, dagen etter at dikene hadde bristet, stod Bush - som da fremdeles var på ferie - og spilte gitar på et PR-evenement sammen med en eller annen gammel rockelegende. (Kommentarer om Nero og Roma har vært fremme, ja.) Når så kritikken over den svake innsatsen kommer, så trår de til. Men merk at det ikke katastrofen i New Orleans som er problemet, men at de skal sitte med svarteper når ansvaret for at det gikk som det gikk skal deles ut. Det er den virkelige katastrofen i deres øyne.

Senator Mary Landrieu fra Louisiana som var med Bush for å inspisere arbeidet med å redde og reparere har etterpå skrevet at hun trodde hun var med på et virkelig arbeide. Men da hun fløy over det samme hullet i diket neste morgen, så var alt utstyret borte. Det var bare satt opp som et bakgrunnsteppe for en photo-opertunity for Bush. Det var en scene der han kunne fotograferes, slik at det kunne se ut som om han hadde kontroll og styrte arbeidet. Ingen vet vel hvor mye ekstra skade som ble gjort ved å flytte inn redningsutstyr for å sette opp som kulisser for å filme Bush-har-alt-under-kontroll. Hvordan det oppfattes er viktigere enn hvordan det er. (Mer om akkurat det i et senere blogentry fra meg.)

En nederlandsk blog-leser har kommentert at tysk TV presenterte det hele langt mer kynisk enn CNN. Ifølge ZDF, ble det matdistribusjonspunktet som Bush besøkte sammen med TV-selskapene tatt ned så snart Bush og media var ute av syne. Igjen har vi en president og en administrasjon som synes at det er langt farligere at de får skylden for at folk lider og dør enn at folk lider og dør. Det er viktigere å bli sett mens man tilsynelatende gjør noe med det, enn å gjøre noe.

Et annet typisk trekk for Bush er å bortforklare ved å insistere på at det ikke er hans skyld. Et ypperlig eksempel på nettopp dette er hans uttalelse om at ingen «anticipated the breach of the levees». Sannheten er at det var en kjent sak at de ville briste i en nivå 5-storm eller under spesielt dårlige forhold under en nivå 4-storm. I 1995 døde 6 mennesker under en storm. Det ble da finansiert arbeid for å oppgradere dem, men finansieringen skrumpet inn etter at Bush ble valgt. Likevel er Bush allergisk mot å innrømme ansvar for noe som gikk galt. «Det va»kke min skyld» har kommet i ulike varisjoner fra som nevnt over at ingen kunne ha forutsett det, via påstander om at andre ikke holdt mål, til å påstå at det er de lokale myndighetene som hadde alt ansvar. (Variasjon over det gamle jungelordet om at du ikke blander deg inn i noe som allikevel kommer til å ende med forferdelse.)

Enda et trekk er den spesielle amerikanske varianten av nepotisme, der de som støtter en presidentkampanje får stillinger etter hvor mange dollar som de er ansvarlig for å ha skaffet. (Etter Carl I Hagens definisjon må USA være - spesielt under Bush-administrasjonen - strukturelt korrupt, dvs at det er bevisst bygget opp rundt korrupsjon som institusjonelt prinsipp - men Hagen sier så mye tøv.) Lederen i FEMA - den føderale amerikanske organisasjonen for kriseberedskap ble i 2001 eksplisitt sparket fra sin tidligere stilling som advokat for pga massiv udugelighet. Deretter ansettes han i ledelsen i FEMA. Det er en organisasjon som samme år som han ble ansatt definerer at de tre største utfordringene er en terroraksjon i New York (og hvordan håndtere logistikken etterpå), det neste store jordskjelvet i San Fransisco, og en nivå 5-storm i New Orleans som ødelegger dikene.

Logistikken i New York i september 2001 fungerte etter forholdene bra. Men etter det har FEMA blitt reorganisert etter neokonservative prinsipper. Blant annet har man satt ut kriseplanleggingen til et firma som idag nærmest ser ut til å ikke ville vedkjenne seg oppdraget de for få måneder siden skrøt av. Det viktigste er jo som kjent at man kan knytte seg til noe som fungerer og samtidig unngå å bli knyttet til noe som ikke fungerer. Å faktisk få noe til å fungere er som kjent bare masse arbeid. Vil så sjefen for FEMA bli sparket av Bush? Neppe, for det finnes bare en grunn til å sparkes: å ha sagt noe ufordelaktig om Bush eller gjort noe som skader Bush. På den annen side, inkompetanse er ikke en grunn for sparking, i alle fall så lenge man er lojal. Så det mest sannsynlige er at han får en gyllen fallskjerm - sålenge han er lojal.

Hva kommer så utfallet av dette til å bli? Tja. De som ble igjen i New Orleans er selvfølgelig taperne i dobbelt forstand. De er blitt fremstilt som plyndrere og personer som ønsket å bli igjen (planene for evakuering baserte seg på bruk av privatbiler). Men for å være realistisk, så er det ingen som tenker på dem. Nei, det er forresten ikke sant. Allerede planlegges gjenoppbyggingen av New Orleans: Dersom man kan kjøpe opp store områder med bygninger som allikevel er kondemnerte, så risikerer vi et New New Orleans, et slags Disneyland laget for turistene og med den fattige svarte befolkningen på betryggende avstand. Det er utrolig nok de som har foreslått det.

Gjennomgangstemaet i alt dette er at det er viktigere hvordan ting blir oppfattet enn hvordan det virkelig er. Det er vel ikke for ingenting at USA er dobbeltmoralens hjemland. På den annen side, det vil være en umulighet for USA å fortsette å leve som en stormakt dersom de ikke klarer å luke bort denne holdningen om «appearance above reality». Virkeligheten pleier å innhente de som later som den ikke finnes.