Big Horn - godt over middels

Magni og meg spiste middag på Big Horn i dag, på bryllupsdagen. Det var en positiv og grei affære, men ikke helt uten enkelte skjær i sjøen. Nå skal jeg ikke påstå at Trondheim har ekstremt dyre og fine restauranter, men Big Horn ligger i alle fall prismessig langt over snittet her i byen, og dermed burde man også forvente litt mer en på de fleste andre stedene.

Personalet var hyggelig og greie og slikt, selv om de kanskje ikke helt taklet alle servitøryrkets regler for ettikette, uten at det er noe jeg ville forvente på et slikt sted. Dersom jeg skulle peke på noe, så måtte det være måten de taklet at de serverte meg feil mat. Jeg hadde bestilt biff med pomme noisette, men fikk helt klart en biff med fløtegratinerte poteter. Jeg stirret på den og konkluderte med at jeg ikke ville klage - for fløtegratinerte poteter var andrevalget mitt, og jeg ville helst ikke vente på nye. Men jeg hadde tenkt til å si ifra da servitøren kom styrtende til med en annen tallerken og byttet. Det hele gikk fort og med et temmelig kort «beklager».

Ellers taklet de greitt at Magni sendte ut brokolien, som var dampet men fremdeles kjøleskapkald inni. Det ble byttet på flere bord, så det ut til.

Vi valgte den syd-afrikanske La Chasse Reserve, som vi kjente og som er en helt grei vin. Jeg har ikke noe å utsette på vinen, men flaska var interessant. I tillegg til at den var temmelig oppskrapt på ettiketten, så var den tilsynelatende importert til Danmark. Den så i det hele tatt ut som om noen hadde tatt den med i bagasjen fra Kastrup?! Men vi så at den ble åpnet ved bordet (riktignok var korken umerket), så la meg ikke gi inntrykk av det var noe urent trav her. Flaska hadde sikkert bare blitt oppbevart litt uvørent over lang tid. Men snodig det med det danske firmaet, jeg må sjekke på Polet om de også har fått sine flasker derfra.

Maten var god, og biffen var meget mør og greitt stekt. Magni har tidligere hatt problemer med Big Horn, som ikke ville servere henne en «godt stekt» biff. Hun forsøkte å sende den ut, men servitøren formidlet fra kokken at «det var så vanskelig» å steke den mer, og at det ikke gjorde noe at den var blodig og rå innvendig. Jaja, så hadde de i alle fall en kokk med personlighet. Jeg tror jeg ville ha spurt servitøren om han ville synes det var greitt at jeg bare betalte for de delene av måltiden som det ikke var «så vanskelig» å betale for. Men det er alltid lett å vite hva du skal si i ettertid :-)

Grønsakene var derimot av ymse kvalitet. Brokolien er nevnt, men den vi fikk etterpå var helt grei. Soppstuingen var laget på hermetitisk sjampignon, og det er noe jeg kort og godt ikke klarer å spise. Det er mulig jeg har fått litt for mye soppsuppe i Hangaren, men for meg smaker den kort og godt som råtten gummi - og har samme konsistens også! Det var ikke noe Big Horn hadde gjort feil (annet enn at jeg synes de kunne ha laget retten fra fersk sjampignon, de tar i alle fall tilstrekkelig betalt for maten). De hadde også hermtitisk mais, og det er litt mer forståelig, da det er vanskelig å få tak i fersk mais. Dessuten er maisen litt mindre påtrengende og det var mindre av den enn av soppen. Nåja, det får bli lærdom til neste gang.

Nå har jeg kanskje fokusert på de negative, men det var mye godt også. Kryddersmøret var utmerket, den meksikanske suppen var god om en kruttsterk, og potetene var helt greie. Porsjonene var som vanlig digre, og det endte selvfølgelig med at det ikke var plass til dessert. Dette er helt klart et sted jeg skal besøke igjen, men ikke for ofte, for det har ikke lommeboka mi helt godt av.