Skip to main content

Wikileaks lekker som en sil

·540 words·3 mins

Wikileaks har lekt mange dokumenter som har vært grunnlag for viktige avsløringer. Det siste halvåret eller så har de vært relativt kortfattede, i første omgang fordi de jobbet med videoen fra angrepet der to journalister ble drept i Irak - en video som det amerikanske forsvaret sa ikke eksisterte - men som likevel kunne lekkes til Wikilieaks. Dernest har de jobbet med en stor samling dokumenter som Bradley Manning lekket. Etter sigende var det 260.000 diplomatiske telegrammer fra US utenriksstasjoner, men Wikileaks har alltid benektet dette. Nå ser det ut til at det er 91.000 stridsrapporter fra Afghanistan - hvorav 15.000 er holdt tilbake for å dobbeltsjekke at de ikke inneholder informasjon som ikke bør komme ut. Dette siste er forunderlig sett i lys av Wikileaks tidligere handlinger, der de er temmelig fundamentalistisk har fulgt linjen «The leak, the whole leak, and nothing but the leak.»

Hva sier så disse rapportene? Stort sett er de temmelig kjedelige. Jeg leste et dusin meldinger på måfå i kategorien NATO, og det var rapporter à la avd så-og-så som er der-og-der hørte en eksplosjon 1 km i retning så. Så var det én melding som fanget oppmerksomheten min i oversiktslista over hendelser. La meg ta den starten:

RC WEST: MTG; Affiliation NEUTRAL; Type Non-Combat Event; Category Meeting; Date 2006-10-18 00:12. A NATO-sponsored group of journalists visited Panjshir Oct. 18 in the run-up to the NATO ministerial in Riga. The dozon journalists represented media in Italy, Poland, Denmark, Germany, Greece, Belgium, Hungary and Spain. Their program included a tour of Massouds tomb and VERP projects in Bazarak … osv osv

Så NATO sponset en gruppe journalister i forkant av ministermøtet i Riga. Tja, ikke noen bombe, men det er flere tråder man kan nøste opp der. Hva sa journalistene, visste de bakgrunnen for at de fikk komme dit? Var de åpne på at dette var en NATO-sponset tur? Var de åpne på at dette var en mulighet de fikk fordi NATO snart skulle ha ministermøte og formodentlig ønsket seg noen gladnyheter fra Afghanistan?

Nå var det ikke noen norske journalister der, eller skulle jeg satt meg ned med retriever (eller hva det nå heter) og sjekket hva de hadde skrevet om Afghanistan i etterkant av denne turen og under minstermøtet. La meg tippe at resultatet av det hadde vært blandet, der noen journalister hadde vært åpne om det, mens andre hadde skjøv mer av bakgrunnen under stolen og laget pene reportasjer om «positive news» og «nu går alt så meget bedre i Afghanistan».

La meg se - 2006, var ikke det omtrent da vi hadde så mange positive nyheter fra Afghanistan? Litt sånn som nymalte skoler og kvinner som kastet sløret, brenning av opiumsvalmuemarker og hjemføring av kulturelle skatter og denslags? Så var det en og annen negativ nyhet, men de druknet nesten litt i alle de litt lovende og generelt positive nyhetene.

Og det var bare det første dusinet … det er nesten 6000 dusin igjen, pluss enda litt mer enn ett tusen dusin som er holdt tilbake fordi de er potensielt ekstra sensitive. La meg tippe at dagen idag markerer slutten på agurksesongen i norske nyhetsredaksjoner, og at vi kommer til å få en strøm av avsløringer i ukene og månedene fremover.