sutring

Vanligvis er jeg en tolerant fyr som lar verdens slurv og feiltrinn passere med et sukk. Men det er grenser, som da vi besøkte Vitensenteret i Arendal. Jeg ble nesten sittende og gråte, og Magni tvang meg til høytidelig å love å blogge om det.

I dagens Dagblad står det under Trivial Pursuit på side 58: «Hvilken bokstav bruker man som enhet for akselerasjonskreftenes virkninger på et legeme?». Jeg ble forundret da jeg så svaret var «g».

Av og til er man uheldig med plasseringen av reklamen. For flere år siden var Magni og jeg på kino for å se «Super Size Me», filmen om mannen som bestemte seg for å spise mat på MacDonald»s en hel måned, og som ble sjokkert over hva det gjorde med kroppen hans på selv så kort tid.

Jeg vet ikke helt om jeg skal være smigret over å bli sitert i Pressen, eller indignert over at det jeg sier blir destillert ned til en kjerne jeg ikke helt kjenner meg igjen i.

I mandagens utgave av Dagens Næringsliv er det en artikkel om hvordan Halvor Heuch i Arcus har egget til strid om begrepet aquavit. Utfra artikkelen synes det som han mener at norsk aquavit er mye bedre enn annen aquavit, og at EU burde beskytte navnet «aquavit» slik at den ikke kan lages på andre måter enn slik man tilfeldigvis lager den i Norge hos hans arbeidsgiver Arcus.

Det norske språket mangler en del ord. Det gjør for så vidt også det engelske, og Douglas Adams forsøkte å bøte på det i «The Meaning of Liff» og oppfølgeren «The Deeper Meaning of Liff».

Så kom dagen. Dagen da TT går over til sine sommerruter. Den kommer like plutselig hvert år. Plutselig en dag går det ikke lengre 13 busser to ganger i timen innover Innherredsveien forbi der jeg bor.

Det er lett å forstå at «CD-ROM» kan ha stått modell for «DVD-RAM», siden RAM og ROM ofte tolkes som motsatte begreper. Men ROM (Read-Only Memory) fokuserer på at minnet kun kan leses, ikke skrives til, mens RAM (Random Access Memory) altså sier noe om hvordan har tilgang til minnet.